Alfred Bernhard Nobel
Født		Alfred Bernhard Nobel 21. oktober 1833[1][2][3] Stockholm[2][4], Jakobs församling[2]
Død		10. desember 1896[1][5][6] (63 år) Sanremo[7][3]
Gravlagt		Norra begravningsplatsen (1896–)
Far		Immanuel Nobel
Mor		Caroline Andrietta Ahlsell
Søsken		Ludvig Nobel, Robert Nobel, Emil Oskar Nobel
Beskjeftigelse		6 oppføringer Kjemiker[3], industrieier, filantrop, fotograf, våpenprodusent, ingeniør
Nasjonalitet		Sverige
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser		National Inventors Hall of Fame, Æreslegionen, Nordstjerneordenen
Signatur
Alfred Nobel på Commons

Byste av Alfred Nobel foran Nobelinstituttet i Oslo.

Foto: Brage Aronsen.

Alfred Bernhard Nobel (født 21. oktober 1833 i Stockholm i Sverige, død 10. desember 1896 i San Remo i Italia) var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem Nobelprisene ved en testamentarisk gave.

Tidligere år og utdannelse |

Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872) og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg hvor faren hadde startet en våpenfabrikk noen år tidligere.

Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere og behersket snart fire fremmedspråk (russisk, engelsk, tysk og fransk) og viste store evner i kjemi.

I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt, etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle.

Oppfinner og forretningsmann |

Som oppfinner fikk Alfred Nobel 355 patenter.^{[trenger referanse]}

Testamentet og Nobel-prisene |

I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – Nobelprisene.^[8] I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden.^[9]

Referanser |

Litteratur |

• «Nobel, Alfred Bernhard» i Encyclopædia Britannica, 1911-utgaven
  


• Schück, H og Sohlman, R., (1929). The Life of Alfred Nobel. London: William Heineman Ltd.


• Alfred Nobel US Patent No 78,317, datert 26. mai 1868


• Evlanoff, M. og Fluor, M. Alfred Nobel – The Loneliest Millionaire. Los Angeles, Ward Ritchie Press, 1969.


• Sohlman, R. The Legacy of Alfred Nobel, oversatt av Schubert E. London: The Bodley Head, 1983 (svensk original: Ett Testamente, publisert 1950).


• Jorpes, J.E. «Alfred Nobel». British Medical Journal, 3. januar 1959, 1(5113): 1–6.


• Sri Kantha, S. Alfred «Nobel's unusual creativity; an analysis». Medical Hypotheses, april 1999; 53(4): 338–344.


• Sri Kantha, S. «Could nitroglycerine poisoning be the cause of Alfred Nobel's anginal pains and premature death?» Medical Hypotheses, 1997; 49: 303–306.

Eksterne lenker |

• Alfred Nobel – The Man Behind the Prizes


• Alfred Nobel - Oppfinner, forretningsmann, fredsvenn


• Alfred Bernhard Nobel


• Alfred Nobel og Nobel-prisene


• The Nobels in Baku in Azerbaijan International, Vol 10.2 (Summer 2002), 56–59.


• The Nobel Prize in Postage Stamps

Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .